Hvordan i alle verden kan man påstå at Gud ikke eksisterer tenker jeg nå.
Hver gang et barn kommer til verden får vi et lite glimt av hvem Gud er. Et glimt av Hans storhet, Hans kjærlighet og Hans nåde. Er ikke meningen å bli sentimental, men jeg har fått oppleve dette i dag og det er det største som finns. En fødsel overgår alt jeg kan komme på. En fødsel berører hele følelsesspektret. Det er rett og slett helt fabelaktig eller fantastisk eller enestående, om du vil (finnes ikke ord som kan beskrive det uansett). Kjenner jeg ikke orker å skrive mer nå, men tenkte jeg skulle legge ut et par bilder av Emma Oline (et av Guds siste berøringer av jorden) og noen stolte foreldre.Vi har det super bra alle tre. Vibeke klarer å tisse (ikke verst bare det) og amme, Emma gulper fostervann og sover (hun snorker til og med litt) og Pappa Pål er løpegutt, sjauer, hjelpepleier, bleieskiftearbeider mens han smiler fra øre til øre. Takk for all støtte og bønn folkens.
Vi har fått oppleve at et menneske kommer til verden – vi har fått en smakebit av himmel. Gleder meg til å vise frem undret til dere også.
