Min statusoppdatering på Facebook i dag...

Les hvis du gidder(!) – dette er litt langt, MEN mener selv det er verdt å lese:

Bildet fra VG i går av en 3 år gammel gutt som ligger død på stranden fikk begret til å renne over for meg. Man kan sikkert kritisere meg for at begret mitt er så ALT for stort og si at; «det var på tide at du våknet»!. Men NÅ er jeg hvert fall våken(jeg er vel i utgangspunktet et B-menneske). Tårene har nok trilletmang en gang før dette også, men tror nok jeg har vært delvis lammet, en smule tiltaksløs, en dæsj virkelighetsfjern og en «klype» rådvill - en dårlig oppskrift egentlig...

Min «oppvåkning» i går bar nok også preg av andre ting i nyhetsbildet. Nemlig; flom! Det var mang en nordmann som uffet seg i går over alt vannet som fløt over både her og der i landet vårt. ALT det vannet! Alle de materielle skadene! Det er lov å klage – for all del. Oversvømmelsene har skapt mye bry for mange og kostet mye penger – så langt. Føler med dere som er rammet! Har selv familie som har fått merke flomvannet «på kroppen». Men; la oss se positivt på det; om ikke annet er det mange som nå får igjen for alle de forsikringspremiene de har betalt i alle år(!)… En annen positiv ting er å se hvordan Norge mobiliserer hjelp når vi plutselig befinner oss på «åpent hav» i vår splitter nye Tesla..

3-åringen som, på bildet, ligger livløs på stranda hadde neppe forsikring. Ingen livsforsikring. Ingen ulykkesforsikring. Ingen reiseforsikring.Ingen livsgaranti(!)… Det er begrenset med mobilisering av hjelp..!...
Mot sin vilje er han blitt dratt ut på en reise. Presset på flukt på grunn av krig, frykt, ondskap, terror, hat, sult, vold… På flukt fra det håpløse! På vei mot «håpet» - med livet som innsats! Det ble også prisen han måtte betale….

Jeg leste denne saken i går kveld mens jeg satt på mitt vannklosett – inne på det varme, flislagte badet vårt. Det med dusj i hjørnet og DAB-radio på kommoden. Skrått over gangen ligger vår 3-åring og sover. Levende! I en varm seng. Med ren pysj(hvert fall sånn ca) og mett mage… Vegg i vegg ligger 6-åringen. Hun som har skoleplass, nye Converse og en ny sykkel til 3 000,- som er så stor at hun foreløpig ikke en gang får brukt den… Der ligger de. Våre barn. Levende! Med alt det de trenger Med egne sparekontoer. Forsikret i «hue og ræva». Der ligger de å sover så fredfult. Levende!

På stranda ligger «den andre» 3-åringen. Fredfull. Død!
Jeg håper det var en mamma eller en pappa på denne båten som holdt hånda hans til det siste. Som så han i øynene med ro og styrke i blikket og sa; «det kommer til å ordne seg. Jeg elsker deg!» Jeg håper han fikk kjenne seg elsket og ønsket før Gud tok han hjem til seg…. Hjem til det evige gode….

Hver morgen våkner vi til vår 3-åringen som skriker; «Mamma, jeg er våken!!!». «Pappa, jeg er våken!!!» «Emmaaaaaaaaa!!!»
Nå er det min tur til å skrike:
«Syria! Europa! Norge! Jeg er våken!!!!!!!»

Nei, jeg kan nok ikke slippe alt i hendene og fly over til Hellas. Jeg har kanskje for mange andre frivillige verv/oppgaver allerede til å nå verve meg til noe annet(her skal jeg ta en vurdering). Om jeg skal bli verge eller representant for en mindreårig flyktning vet jeg heller ikke om jeg rekker over på det nåværende tidspunkt(med mindre jeg omprioriterer...). Om jeg skal ta imot flyktninger hvis de dukker opp i mitt nærområde og bidra med integrering; ja, det skal jeg forsøke.

Hva KAN jeg gjøre?
Uten å utelukke verken det ene eller det andre vet jeg hvert fall om ting jeg kan gjøre - I DAG;
Jeg kan stemme på et parti som har gode, politiske løsninger for flyktninger og asylsøkere i min kommune(ønsker ikke noen politisk debatt her(!)). Jeg kan sende klær, leker, sportsutstyr, vinterklær, etc – både til asylmottak her i Norge og til leirer i Europa og evt andre steder. Jeg kan gi penger til organisasjoner som hjelper de som er på flukt….

Det er sikkert også mange andre ting jeg kan gjøre. Jeg vet ikke hva….
Det eneste jeg vet er at jeg IKKE lenger kan se på alt som skjer uten å gjøre NOE! Jeg KAN IKKE se flere redde, sultne, slitne og kalde barn(og voksne) uten å løfte en finger! Jeg KAN IKKE se flere livløse barn på stranda og samtidig vite at; jeg kunne gjort noe mer. Nei, jeg kan ikke redde alle! Men kanskje jeg kan redde 1(!!) - 1 livredd 3-åring….

Jeg har overført noen kroner, i denne sammenheng, til Kirkens Nødhjelp(det finnes også mange andre organisasjoner som hjelper). At summen er synlig i bildet er ment som utfordring/inspirasjon til andre – ikke for å fremheve meg selv/oss eller hva vi har gitt!! Jeg skal også se på videre grep jeg/vi kan gjennomføre.

Hva kan du gjøre?
Hva kan du ikke gjøre?
Er du våken!?
Kan vi gjøre noe mer sammen?

Her kan man lese om noen av de tingene man kan bidra med:
http://www.noas.no/hva-kan-du-gjore-for-flyktningene/

«Syria! Europa! Norge! Jeg er våken!!!!!!!»

Kjære medmennesker på flukt(!) - «Gud være med dere…midt i helvete»