Gledlig jul?

Stapp fulle butikker.

Handlesentere fylt til randen.

Senterkjededirektører som maser om nye salgsrekorder: "i år skal vi loppe dem skikkelig"!

Unger som maser, mødre som stresser, fedre som sitter på en benk utenfor Hennes & Mauritz med tomme blikk.

Tonnevis med ribbe, pinnekjøtt, pølser, medisterkaker og annet unødvendig fett for kroppen, handles inn.

Reklamer som skriker: "årets julegave!!! Philips kaffemaskin kun 3499,-.

Kun 3499,-!?!

Det er nok til å holde en liten landsby i Afrika med mat i en måned.

Det er nok til å holde ti hivsmittede barn med hiv medisin i ett år – minst!

Kun 3499,-! 

Jeg blir kvalm.

Flaxlodd reklamerer med: "o´heldige jul" - som om lykke finnes i flaks, rikdom og overflod.

Elkjøp har pensjonert nissen og hans verksted til fordel for elektroniske "dulpeditter"  vi finner i deres hyller til markedets beste pris: "det er dumt å betale for mye".

Oslo Citys reklame plakater viser Jomfru Maria og engler brettet av pengesedler og er med å understreke at julehøytiden har blitt en handlehøytid for mange. Kvalmt, misvisende og trist, spør du meg.

Tusener av hjem gjemmer på barn som er bekymret for at nissen i år igjen skal bli full på julaften og diskutere høylytt med onkel og krangle med mor.

Røde julekuler byttes ut med sorte.

Tradisjoner viskes ut.

Juleforberedelser blir til julestress.

Ønske om å glede noen blir pengemas.

Er julen virkelig gledelig?

Jeg puster med tunge, lange åndedrag.

Det knyter seg i magen.

Hvor blir det av det julen handler om?

Julen er for mange kun røde dager i kalenderen.

Julen er for mange kun dyre, flotte gaver, god mat og drikke.

Julen er med på å understreke det kvalme, utagerende velferdssamfunnet vi lever i.

Vi lever i verdens rikeste land.

Ole Paus sier det sånn: "vi har alt, men det er også alt vi har".

Per Arne Dal sier: "hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt"?

Aldri har flere trengt mer hjelp med depresjoner, ensomhetsfølelse, selvmordstanker og prestisjeangst.

Er det så rart når enhver anledning til å fortelle om ekte rikdom, kjærlighet, fred og glede overskygges av "dulpeditter" fra Elkjøp, pensjonerte nisser,

Flaxlodd, ribbefett, øl og juleakevitt?

Setter jeg det på spissen?

Mulig det! Kan nok hende jeg overdriver det litt, men sannheten om julen, slik jeg beskriver den, er skremmende nær.

Jeg kjenner bare frustrasjonen innheter meg hver oktober når de begynner å selge julemarsipan og spille julemusikk i butikkene.

Min største frustrasjon er kanskje den enorme faren det er for meg selv å bli sugd inni dette meningsløse kaoset.

Jeg vil ikke støtte oppunder dette.

Jeg ønsker meg en gledelig jul!

Jeg vil være en motpol.

Jeg vil fokusere på det eneste viktige med julen.

"Et barn er oss født, en sønn er oss gitt... osv."

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, slik at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt,

men ha evig liv"

Jesus ble født inn i fattigdom, hvorfor skal vi drukne det budskapet i rikdom og fråtsing?

Er det ikke en levende Gud, en livsnær Jesus og en virkningsfull, Hellig Ånd vi ønsker å peke på?

En gledelig jul skapes ikke ved å handle dulpeditter på Elkjøp, kjøpe Flaxlodd på Narvesen eller ved å pynte med engler brettet av 500 lapper.

Julehøytiden får ikke fotfeste så lenge vi stress med juleforberedelser og julemat.

Det er først når vi setter oss ned, senker skuldrene og minnes et lite barn som ble født i en stall og lagt i en krybbe, vi virkelig kan åpne oss for det virkelige julebudskapet.

Vi er så opptatte av å gi hverandre gaver og oppmerksomhet at vi glemmer hvem som virkelig fortjener vår oppmerksomhet og våre liv.

Den største gaven som noen sinne er skjenket oss er gitt oss fra Gud

Dette er en gave som er gitt for å minnes og deles.

La oss gjøre julehøytiden til en fest med Jesus i sentrum.

En fest som peker på: rikdom som ikke måles i penger, fred uavhengig av tid og rom, ubetinget kjærlighet, nåde uavhengig av prestisje, håp, lys og evig liv.

En fest som peker på Jesus!!!

Da kan vi begynne å snakke om en virkelig gledelig jul!